Chapman’s Peak ga oss en ekstraordinær utsikt mot Atlanterhavet. Kjøreturen dit var magisk, både på dagstid og kveldstid. Veien til Chapman’s Peak snor seg langs fjellsiden mellom Hout Bay og Noordhoek med utsiktspunkter underveis. Hit dro vi for å se solnedgangen. Vi kom til Chapman’s Peak i firetiden og var der til åtte-tiden. I mellomtiden tok vi massevis av bilder av utsikten, spiste nystekte burgere og hadde lange og dype samtaler med hverandre.
/ Chapman’s Peak gave us an extraordinary view of the Atlantic. The drive to go there was magical, both during day hours and night. The road to Chapman’s Peak winds along the mountainside between Hout Bay and Noordhoek with a lot of viewpoints along the way. We mainly went there to see the sunset. We came to Chapman’s Peak at four o’clock and was there until eight o’clock. Meanwhile, we captured lots of pictures of the beautiful view, ate fresh burgers and had long and deep conversations with one another.
Dette må være en av de fineste opplevelsene jeg har hatt. Du vet, når du ikke har wi-fi, men du har masse mennesker rundt deg og gode grunner for å bli kjent med dem. Du vet, de gangene du ikke tenker på hva klokken er fordi omgivelsene rundt deg er så vakre at det tar pusten fra deg.
/ This must be one of the nicest experiences I’ve had. You know, when you do not have wi-fi, but you have lots of people around you and good reasons to get to know them. You know, those times when you do not think about that time exists because your surroundings are so beautiful that it takes your breath away.
Når jeg satt der på klippen og ventet på solnedgangen med de andre – drakk vin, lo og fortalte gode historier fra festivaler jeg har vært på – da reflekterte jeg over livet. Hvor mye jeg har vært med på og hvor mye jeg egentlig har å fortelle. Jeg har bare ventet på den rette tiden å gjøre det, og den tiden er kommet nå som jeg ikke har noen andre planer enn å leve i nuet.
/ When I sat on that cliff waiting for the sunset with the others – drank wine, laughed and told great stories of festivals I’ve been to – then I reflected on life. How much I’ve done and how much I really have to tell. I’ve just been waiting for the right time to do so. And finally, the time has come to tell those stories. Cause now I have no other plans than to live in the present.
