19:00. 18. januar. I skrivende stund sitter jeg på flyet til Doha. Wow, sier jeg bare. For en jente fra bygda er det storstas å sitte i en Boeing 787.8, Dreamliner. Det er tre rekker med tre seter i hver rekke, en masse velkledde asiatiske servitører som er utrolig hyggelige og hjelpsomme, og toalett med ”Refreshing Face Spray”. Ikke nok med det, men vi har egen skjerm på setet. På denne skjermen kan vi blant annet se splitter nye filmer og vi kan ha full oversikt over kartet og hvor vi befinner oss. For ikke lenge siden krysset vi Aleppo. Da fikk jeg litt frysninger av tanken på at jeg er så heldig som får leve livet mitt og ikke bare overleve. Her sitter jeg i sus og dus, får drikke gratis vin og spraye meg selv med ”Refreshing Face Spray,” mens menneskene i Aleppo hver kveld legger seg i frykt for å få en bombe i hodet. Når det er sagt må jeg anbefale en ny serie på NRK, nemlig Flukt. Leo, som selv flyktet med familien i 1992-1993, beskriver på en så ektefølt måte sin egen opplevelse av det var å være flyktning som barn. Bare se serien!
/ 19:00 pm. 18th of January. Right now I’m sitting on the airplane taking me to Doha. I’m just saying: Wow! For me, who’s from the countryside in Norway, it’s very exciting to be traveling in a Boeing 787.8, Dreamliner. There’s so many seats in this airplane, it’s just breathtaking. Also there’s lots of well dressed asiatic waitresses who are really helpful. In the bathroom on the airplane I found ”Refreshing Face Spray”, which just made my day. We’ve also got the opportunity to watch movies, television series and a map over where we’re going. Actually we just crossed Aleppo. It just made me think about how lucky I am who’s got the chance to acutaly live, not just survive. Here I am, drinking free wine and spraying myself with ”Refreshing Face Spray” while the people in Aleppo are living in fear.
02:00. 19. januar. Jeg har ankommet Doha etter en flytur som gikk relativt raskt i og med at jeg havnet ved siden av et pratsomt norsk kjærestepar, Linn og Kristoffer. Jeg forstod at verden er relativt liten når jeg havnet ved siden av en jente som også er nordmøring! Sammen tok vi oss noen Gin&Tonic (som forøvrig var sterkere enn forventet), snakket om fortid og fremtid og jeg fikk gode råd til studietiden. Et av dem handlet om å forstå faget man skal studere, og ikke pugge det. Et annet var å senke skuldrene. Det skal jeg ta med meg. Ikke bare var det imøtekommende folk på flyet, det var det også ved gate 8A til Cape Town. Like etter jeg satt meg ned kom det en gjeng med franske pensjonister bort og slo av en prat! Da måtte jeg selvsagt briljere med den lille fransken jeg kan.
/ 02:00 am. 19th of January. I’ve arrived Doha airport, and the flight went really fast cause I were sitting next to a couple, Linn and Kristoffer. Very fast I understood that the world is really little since the girl beside me is almost from the place as I am. Together, we tried some Gin&Tonics (which was much more stronger than expected), we talked about past, present and future, and I got some really good advices for my studies. When I arrived Doha and waited at the gate, some french retired men sat down beside me and we started talking and laugh a lot! I guess it’s really easy for people to reach out to me when I’m on my own.
09:30. 19. januar. Vi nærmer oss Cape Town med stormskritt! Heldigvis har jeg fått greit med søvn til tross for å sitte rett ved siden av toalettet, motoren og ”kjøkkenet” på flyet. Med høreklokker, sovemaske, pledd og en oppblåsbar pute kommer man langt. Det er likevel sant at det første jeg skal gjøre når jeg kommer fram er å gå/løpe en lang tur. Etter et døgn i fly tør jeg påstå at jeg aldri har vært mer stiv i bein, rumpe og rygg. Virkelig. Til tross for en støl kropp havnet jeg ved siden av britisk pensjonert fashion-designer. John, som forøvrig har vært i Cape Town tolv år på rad, har mye erfaring å komme med. I dagboken min har han skrevet: Go to ”Ocean Basket (Cape Town)”, ”Muizenberg”, ”The White Zulu”
/ 09:30 am. 19th of January. Soon I’m in Cape Town! Luckily I have slept all the way from Doha, even though that I’m sitting next to the toilet and the airplane motor. Using headphones, several blankets and a sleeping mask helped when I was trying to sleep. But I’ve already decided to do a hike when I reach Cape Town, cause my body is really stiff after all of that sitting. Even though that I have a stiff body, I were sitting next to a british retired fashion designer. John was his name, who had been in Cape Town every year for twelve years. In my diary he wrote: Go to ”Ocean Basket (Cape Town)”, ”Muizenberg”, ”The White Zulu”
