Det er særlig lokalbefolkningen som jobber på Barefoot Kuta Island. Ingen av disse bor på denne øya, men på øyer i nærheten. Hver dag tar de båt til og fra jobb. Noen av øyene har skoler, mens andre ikke har det. Det blir rett og slett båt som blir transportmiddelet deres hver eneste dag. Vi fikk et så godt inntrykk av lokalbefolkningen fra første stund at vi ville besøke landsbyen hvor de kom fra for å se hvordan de egentlig lever.
/ After a while on Barefoot Kuta Island we recognized that none of the people who work there live there. Most of the local people live on islands close by. They go by boat every single day to work. Some of the islands have got schools, others do not. Therefore, the local people use boats every day to go to both work and school. Because we got such a good impression of the local people, we wanted to visit the villages to see where and how they live.
Vi hadde to ulike landsby-besøk. Da vi ankom den første øya ble særlig Duke nærmest overfalt av to smågutter. Så søtt! Disse to fulgte oss overalt på øya og ville gladelig vise skolen sin for oss. For å komme oss til skolen gikk vi gjennom nabolaget som bestod av både forlatte hus og fargerike hus med store familier i. Midt på dagen holder lokalbefolkningen seg inne i husene på grunn av varmen. Forståelig nok. Da vi kom inn i klasserommet til den ene gutten hang det tegner på veggene. På engelsk hadde elevene skrevet om “Skin…” og “My Future”. Så skjønt å se at de også på disse øyene lærer seg engelsk.
/ We had two different village visits. My boyfriend was very popular among two of the kids when we arrived the first island. These two boys stalked us around and they were more than glad to show us around in their school. We had to walk through the village to get to the school. Most of the houses were very colorful and filled up with families. Other houses were nearly falling apart. After a while we arrived the school, and the kids showed us their posters. In English they write about “Skin…” and “My Future”. Adorable to see that they are so proud of their English skills.
Den siste dagen på Barefoot Island besøkte vi den nærmeste landsbyen. Dette er en veldig liten landsby med ikke mer enn 200 mennesker. Jeg ble overrasket da, over hvor mange som fikk plass i et lite hus. En av kvinnene viste oss rundt i kirken og til sjefens hus. Sjefen (The Chief) styrer øya og setter regnene for innbyggerne for å beholde freden. Det virker ikke akkurat som menneskene har så mye materielt, men de gjør det beste ut av situasjonen sin. De går på jobb, de tar vare på familien sin og de gjør pliktene sine.
/ The last day on Barefoot Island, we visited the closest village. This was a very small village with not more than 200 people. I was surprised though, over how many people that could fit one house. One of the women showed us around in the church and to the “Chief’s” house. The Chief is the head of the village and set the rules for the inhabitants. People don’t seem to have very much in neither of the villages, but they make the best of the situation that they’re in. They go to work, they take care of there families and they do their duties.
Mens vi gikk gjennom landsbyene sa jeg til Duke at “Wow, så heldige vi er som har muligheten til å være utenfor vår egen hjemplass”. Jeg har faktisk mulighet til å reise bort fra Norge, til et annet land og velge kjærlighet uavhengig av hvor jeg er fra. Kvinnene i landsbyen er for det meste hjemme for å passe på barna og lage mat, eller de jobber på Resort rundt om på de andre øyene. Mennene jobber. Om begge foreldrene er i jobb er det besteforeldrene osm tar seg av barna. I tillegg gifter innbyggerne sine seg sjelden med noen andre enn fra sin egen landsby. Med andre ord er “familien” et viktig stikkord i begge landsbyene. Alt i alt fikk vi virkelig et innblikk i hvordan Fiji-menneskene lever livene sine. Kan ikke annet enn å være takknemlig for å bli vist rundt!
/ While we walked through the villages I told Duke that “Wow, we’re freaking lucky to be able to move outside of our hometown”. I appreciate so much more now that I’ve got the opportunity to travel outside of Norway and even choose the love of my life based on chemistry and not about where the person comes from. In the villages that we’ve visited, the females stay at home or they work in the Resorts. The men work, of course. The grandparents watch the toddlers while the parents are at work. Also, it’s rare that they marry someone from another village than from where they come from. In other words, the “family” is a very important thing in the villages. We really appreciated that we were invited to see the villages and that they showed us around. I’ll never forget it!
Elsker å følge deg på turen Martine! Det virker som et eneste stort eventyr, og disse lange flotte og innholdsrike innleggene gjør at jeg føler jeg nesten er med i sekken! Nyt siste del av turen! Klem