Det er ett år siden jeg åpnet opp om hverdagsensomheten og prestasjonspresset jeg følte på. Mennesker i hele Norge gjorde det samme tilbake. På samme tid reiste jeg ut i verden, konfronterte meg selv, løsrev meg fra forventninger og bare kunne være for å komme i kontakt med mitt indre.
Det høres kanskje forferdelig klisjé ut, men det var nettopp det som hendte. Jeg kom i kontakt med mitt indre. Og jo mer jeg kom i kontakt med mitt indre, jo mindre hverdagsensom følte jeg meg, og jo tryggere ble jeg på å bygge relasjoner. Jo mer jeg jobbet med min indre dialog, lettet prestasjonspresset fra skuldrene mine. Nå sier jeg ikke lenger at ”jeg må”, men ”jeg kan” eller ”jeg velger.”
“I choose to be happy. I choose to be grateful. I choose to be caring. I choose to be thoughtful.
I choose to be well. I choose to be fine. I choose to be healthy. All of the time.
I choose to be patient. I choose to be strong. I choose to be calm. All the day long.”
På mange måter tror jeg hverdagsensomheten kommer av at mennesker i det norske samfunnet ikke føler seg likt, ikke føler seg forstått, og heller ikke føler de kommer overens med likesinnede. Dette fordi vi lever opp til en fasade. I tillegg har jeg inntrykk av at vi blir sårbare i hverdagen vår fordi vi ikke finner takknemlighet i livet vårt og ikke er i kontakt med følelsene våre. Følelsen av ensomhet er nettopp kun det – en følelse – som er et signal til kroppen om at man har behov for medmenneskelig interaksjon.
Vi har mistet takknemlighetsfølelsen rundt friheten vi får nyte og de materielle fordelene vi har. Vi har mistet takknemlighetsfølelsen over at solen står opp og solen går ned. Vi har mistet takknemlighetsfølelsen over at vi har en velfungerende kropp som bærer oss gjennom hverdagen. Vi har ingen takknemlighet for utfordringene vi møter på som lar oss vokse. Vi har mistet takknemlighetsfølelsen over at vi har et hormonsystem som veileder oss, forteller oss hvordan vi har det, og gir oss retningslinjer.
Men hvorfor er det å være takknemlig en løsning på enhver følelse man kjenner på? Takknemlighet stikker en hull på boblen vi befinner oss i, så vi ser oss selv som en del av et større, intrikat nettverk. Reising åpnet øynene mine for nettopp det at jeg, på lik linje som alle andre, er en del av noe større.
Jeg har jobbet frivillig på barnesykehus i Cape Town, møtt motiverte skolebarn i små landsbyer i India og snorklet i krystallblått vann i Thailand. I Bali fikk jeg se hardtarbeidende mennesker i risåkrene, i Australia hoppet jeg ut av et fly med en advokat som bestemte seg å bli fallskjermhopper i stedet, og i Fiji ble vi mottatt av en smilende lokalbefolkning som spilte gitar. I Ecuador møtte jeg en australsk 60 år gammel kvinne med kreft som reiste jorden rundt før hun skulle dø, og samtidig så jeg artene Darwin baserte sin evolusjonsteori på. I Peru møtte jeg en guide som lærte meg alt om Machu Picchu, mens i Hawaii kom jeg i kontakt med naturen som aldri før. Menneskene jeg møtte på reisen hadde en ting til felles; de var unike.
Nå når vi går inn i det nye året ønsker jeg å dele mine livserfaringer fra reisen med deg. Spesielt deg som føler at du ikke passer inn eller deg som føler på prestasjonspress og hverdagsensomhet.
Ikke vær redd for den personen du har blitt.
Hver og en av oss er et produkt av omgivelsene våre. Noen ganger skjønner vi ikke helt hvem vi er, hva vi står for og hvor vi vil. I løpet av et år opplever man små og store omveltninger i livet som kan forandre deg som person. Ikke vær redd for den personen du er blitt, for neste år er du en helt annen. Du er ikke statisk, du er dynamisk.
Du har styrken til å ta kontroll over din egen mentale helse.
Nettopp fordi vi er vanedannede skapninger kan det være vanskelig å bryte mønstre. Men ingen kan bryte de for deg. Sett pris på deg selv og vær takknemlig for hver eneste mulighet og utfordring du møter på. Omgi deg med mennesker som gjør deg godt og jobb frivillig for å skape mening. Du kan håndtere stress ved å bruke pusteøvelser, meditere og ikke minst smile litt. Bryt opp det sikre rutinelivet ved å jogge en annen rute, planlegge en road-trip eller prøve en ny restaurant. Å søke hjelp er også et tegn på at du tar kontroll over helsen sin.
Du trenger ikke gå på automatgir i livet ditt. Du kan kjøre manuelt i stedet.
I Bali finner du store sommerfugler som lever kun 5 dager fordi de ikke har noen munn. Heldigvis lever vi gjerne lenger, men det vi har til felles med sommerfuglen er at vi kun har ett liv. Det sies at den eneste fiaskoen man kan gjøre er å slå seg til ro med et liv som gjør en ulykkelig. Husk at du kan designe livet ditt, når som helst. Akkurat som alle andre design vil du noen ganger måtte redigere utkastet. Designtankegangen kan hjelpe deg å skape et liv som er meningsfylt, uavhengig av identitet, livssituasjon, karriere eller alder.
Du kan alltid ta dine egne valg. Du kan aldri tilfredsstille alle.
Når du ikke er bekymret for hva alle andre tenker er det mye lettere å fokusere på det som faktisk betyr noe for deg. Led livet ditt med ærlighet og integritet mot deg selv og andre. Vær tro mot deg selv og det du står for.
Så fint innlegg! Herlig at du setter lys på det indre, det trenger vi!!! En venninne nevnte bloggen din i går, og wow, jeg er så glad for det! Gleder meg til å følge med deg videre:-D